Med data fra over 113 000 elever får vi et godt innblikk i endringer i rusmiddelbruk, digital adferd og psykisk helse blant ungdom i Europa. Gjennom undersøkelsen kan vi følge med på utviklingen over tid i norske ungdommers risikoadferd, og sammenligne med trender blant annen europeisk ungdom.

ESPAD 2024 viser at ungdom i Norge har lav bruk av alkohol og tobakk i forhold til ungdom i Europa. Norske ungdommer oppfatter imidlertid narkotika som svært tilgjengelig, og det har vært en bekymringsverdig økning i bruk fra forrige undersøkelse hos norske 10. klassinger. Samtidig er det viktig å presisere at narkotika fortsatt bare brukes av en liten prosentandel unge.
Her presenteres hovedfunnene fra ESPAD-undersøkelsen:
 

Nedgang i tradisjonell røyking, men økende bruk av e-sigaretter

En av tre ungdommer i Europa oppgir å ha røyket sigaretter minst en gang i løpet av livet, litt flere jenter enn gutter. 15% av deltakerne i undersøkelsen svarte at de var 13 år eller yngre første gang de prøvde å røyke. Andelen ungdom som har røyket vanlige sigaretter i løpet av livet har gått kraftig ned, fra 68% i 1995 til 32% i 2024.

I Norge ligger vi lavere enn snittet i Europa – litt over 25% av norsk ungdom svarer at de har røyket noen gang. Mens det har vært en nedgang siden forrige undersøkelse fra 2019 i gutters bruk, har jenters bruk økt litt, noe som fører til en samlet økning siden 2019.

Når det gjelder e-sigaretter, har bruken økt sterkt i flere land, også i Norge: 70% av norske ungdommer mener det er lett å få tak i e-sigaretter, blant de høyeste tallene i Europa. E-sigarettbruk er nå mer utbredt enn vanlige sigaretter blant norske ungdommer, og drøyt 40% av norske 10. klassinger svarer at de har brukt e-sigaretter noen gang, mot et gjennomsnitt på 44% i Europa.
 

Alkohol: Mindre drikking, men tilgjengeligheten er fortsatt høy

Alkoholbruk blant ungdom har gått ned i hele Europa siden tidlig på 2000-tallet, men alkohol er fortsatt det mest brukte rusmiddelet, og 73% av ungdommene som deltok i undersøkelsen svarer at de har drukket alkohol noen gang. I Danmark og Ungarn svarer drøyt 90% av ungdommene at de har prøvd alkohol, mens tallet er 56% i Norge.

Alkoholbruk siste 30 dager blant norske 10. klassinger   ESPAD 2024: Norge

Tidlig beruselse kan påvirke alkoholvaner senere i livet. Gjennomsnittlig har 33% av europeiske ungdommer prøvd alkohol så tidlig som i 13-årsalderen. I Norge er tallet 14%, som er det laveste i undersøkelsen sammen med Island. 31% av norske 10.klassinger svarer at de har drukket alkohol de siste 30 dagene, godt under det europeiske gjennomsnittet på 42%. Norge har også en lavere andel ungdom som rapporterer om fyll (drukket mer enn 5 enheter i en drikkesituasjon) på 22%, mot 31% i Europa. Til tross for dette svarer 70% av norske ungdommer at det er lett å få tak i alkohol, og vi ser at trenden fra forrige undersøkelse har vært en liten økning i bruk, særlig blant jenter.
 

Cannabis og andre illegale rusmidler

Norge ligger rett under det europeiske gjennomsnittet når det gjelder cannabisbruk. Drøyt 10% av norske 10. klassinger har prøvd cannabis, og litt under 4% har brukt det de siste 30 dagene i Norge. Tilgjengeligheten er høy og har økt de siste årene: 40% av norske ungdommer mener det er lett å få tak i cannabis, langt over gjennomsnittet i Europa på 26%.

Graf med oppfattet tilgjengelighet av cannabis blant norske 10. klassinger  ESPAD 2024: Norge

Når det gjelder andre illegale stoffer som kokain, MDMA og amfetamin, oppgir norske ungdommer også høyere tilgjengelighet enn andre europeiske jevnaldrende. Norge har størst andel ungdom i Europa som svarer at de oppfatter narkotika som lett tilgjengelig.

Når det gjelder faktisk bruk av andre narkotiske stoffer enn cannabis, ligger norske 10. klassinger over det europeiske gjennomsnittet med 5,7% mot 5,03% i Europa. Det er verdt å legge spesielt merke til at det har vært en økning i rapportert bruk i Norge (fra 3,2% til 5,7% fra 2019 til 2024), og vi ser ikke en tilsvarende økning i Europa. Det er med andre ord grunn til å følge spesielt med på norske ungdommers holdninger til og bruk av narkotika.

Skjermbruk og sosiale medier

Hele 89% av norske gutter spiller digitale spill, og dette har holdt seg stabilt siden forrige undersøkelse. Selv om flere gutter gamer, har jentenes bruk økt fra 48% i 2019 til 66% i 2024. Samlet sett oppgir 80% av europeisk ungdom at de har gamet siste 12 måneder, og problemspilling rapporteres av 22% av ungdommene. Sosiale medier oppleves som problematisk for nesten halvparten av respondentene i undersøkelsen (47%), og jenter skårer høyere på dette enn gutter.
 

Mental helse – jenter sliter mest

ESPAD 2024 måler for første gang ungdommens mentale helse. 59% av alle europeiske ungdommer rapporterer om god mental helse, men det er store forskjeller mellom kjønn og regioner. I Norge har vi et høyt nivå av selvrapportert velvære, men det er et markant gap mellom kjønnene: 77% av guttene oppgir god mental helse, men kun 58% av jenter gjør det samme. Denne kjønnsforskjellen gjenspeiles i hele Europa. Jenter bruker også mer smertestillende midler enn gutter, og det har vært en kraftig økning i bruk av dette de siste årene.
 

Kilde: Espad-undersøkelsen 2024