En ny studie fra NOVA ved OsloMet og Universitetet i Oslo avdekker at ungdom ved såkalte «russeskoler» har økt risiko for å bruke kokain. Her er det ikke nødvendigvis hvor ungdommene bor eller hvilken bakgrunn de har som avgjør – det er skolemiljøet og festkulturen som spiller den største rollen.

– Kokainbruken er høyest blant gutter i russetiden som også drikker mye alkohol, sier forsker Lars Roar Frøyland. En tredjedel av disse oppgir å ha brukt kokain det siste året – et betydelig høyere nivå enn snittet blant Oslo-ungdom, som ligger på under 10 prosent.

Kokain er et sterkt stimulerende rusmiddel, og ungdom bruker det ofte som en måte å "regulere" alkoholpåvirkningen på – for å føle seg mer våken og kunne fortsette festen. Men denne kombinasjonen øker risikoen for både vold og akutte helseskader. Kokain er også et stoff med høyt avhengighetspotensiale.
 

En festkultur som starter tidlig

For mange ungdommer starter planleggingen av russetiden tidlig – noen ganger allerede mens de går på ungdomsskolen. Gjennom sosiale medier eksponeres de for russens festing, og for mange blir det å ha en «perfekt» russetid veldig viktig. Elevene organiserer seg i russebussgrupper og investerer både tid og store summer i feiringen. Dette bygger opp under en festkultur som strekker seg over flere år, og som kan bidra til at ulovlige rusmidler som kokain blir både tilgjengelige og normalisert.

Gruppedannelser gir også grobunn for utenforskap, og så mange som 27 prosent av videregåendeelever svarer i en Ungdataundersøkelse i Innlandet at de gruer seg til russetiden. Frykten for å ikke være med i en gruppe kan føre til at ungdom går utover egne grenser for å være kule nok å feste med.
 

Hva kan foreldre og skoler gjøre?

En god dialog med ungdommen er nøkkelen til mye. Det at ungdommen har tenkt gjennom hva de synes er greit på forkant av russetiden, kan gjøre det lettere for å sette egne grenser i selve situasjonen. De trenger også å vite at de har foreldre eller andre voksne de kan kontakte ved ugreie opplevelser eller hvis de trenger å hentes. Det viktig at de voksne beholder roen i krevende situasjoner, og oppleves som en støtte, ikke en som gjør ting verre.

Lars Roar Frøyland understreker at det er viktig at voksne kjenner til festkulturene på skolene, og snakker med ungdom om det før russetiden setter i gang for fullt.

– Foreldre bør være bevisste på hvilket miljø barna deres går inn i, særlig ved skoler med kjent russebusskultur. Det handler ikke om å skremme, men om å være åpne, spørre og snakke sammen om hva som skjer.

For skolene peker funnene i forskningsrapporten fra Ungdatasenteret på et behov for tydelige forebyggende tiltak rettet mot miljøer med sterk festkultur. Skoleledere og lærere spiller en viktig rolle i å sette grenser og skape trygge rammer for ungdommen – også utenfor klasserommet.
 

En ny avgangsmarkering

Fylkeskommunene jobber med å skape en ny form for avgangsmarkering, der elevene feirer sammen som kull eller klasse, og på den måten unngår de ekskluderende gruppedannelsene. Det er lagt opp til at kommunene og fylkeskommunene bidrar til at ungdommen har et sted å feire, slik at fokuset på russebusser avtar, og at avgangsmarkeringen legges etter eksamen, slik at skolegangen ikke påvirkes. I forbindelse med endringene en ny avgangsmarkering krever, trengs det foreldre som snakker positivt om endringene, og som bidrar til at dette kan bli en avgangsmarkering som er god for alle.     

Kilder:

Kokainbruk blant ungdom: Festkultur på «russeskolene» øker risikoen - Ungdata
Nær 3 av 10 gruer seg til russetiden - Ungdata