Støtt foreldrene!

- Vi er enige om at foreldrene må mer på banen, men vi må huske at det er mange foreldre som gjør alt de kan for å hjelpe sine barn, men likevel ikke får det til, sa Frankeh Yaya Colley fra Sterk&Klar Intro til statsminister Erna Solberg på Groruddalstingets folkemøte denne uken. 

Det var fullt hus da Groruddalstinget inviterte til folkemøte om tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet. Erna Solberg kom for å delta i en paneldebatt og for å få med seg gode innspill fra folk med viktige erfaringer til arbeidet med ny handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet. 

Den siste statistikken fra Oslo politidistrikt viser at barne- og ungdomskriminaliteten fortsetter å øke for fjerde år på rad. Med seg fra møtet fikk Solberg en liste med syv konkrete punkter som innspill til handlingsplanen og arbeidet med den.

Foreldrene må på banen

Det første punktet på listen handler om foreldrenes ansvar. Der står det: 

Vi er avhengige at foreldrene stiller opp og tar sitt ansvar for å forebygge barne- og ungdomskriminaliteten. De må involvere seg og samarbeide aktivt med politiet hvis de følger barna hjem etter en hendelse. De må være obs om det er noe unormalt som for eksempel uforklarlige pengebeløp, og snakke med barna om hva som skjer i sosiale medier. Både mor og far må ta del i barnas liv og få vite at dette er et krav og en forventning. Dette må gjøres klart i introduksjons-programmet, i foreldreundervisning på helsestasjoner, på foreldremøter i barnehage og skoler , og i borettslag og idrettslag. Også Nav bør i utformingen av sine avtaler med brukerne bygge inn en plikt til å ta sitt foreldreansvar. 

I vårt Sterk&Klar program har vi i IOGT gjennom mange år snakket med foreldre over hele landet om deres viktige rolle. Vi gir dem kunnskap og verktøy de trenger for å kunne gjøre en bedre jobb som forebyggere. Vi vet at foreldrenes rolle er viktig, og at det er god forebygging å styrke foreldre og legge tilrette for samarbeid mellom foreldre. 

Les også: Foreldre er de viktigste rusforebyggerne

Støtte og veiledning i foreldrerollen

Det er politkernes ansvar å legge tilrette for trygg og rusfri ungdomstid.
IOGTs tre hovedoppfordringer til politikere som jobber med ruspolitikk:

Les mer om vårt politiske arbeid; Trygg ungdomstid

Frankeh Yaya Colley er kursholder for Sterk&Klars Intro-program, en variant av foreldreprogrammet som er spesielt tilpasset foreldre med ikke-norsk bakgrunn. Han har holdt kurs på flere skoler, Introduksjonsprogrammer og voksenopplæringssentere, og var invitert til å innlede om foreldreinvolvering på folkemøtet. 

- Vi er alle enige om at foreldrene må mer på banen, sa han. - Men vi må ikke glemme at det er mange foreldre, som for eksempel alenemødre og alenefedre, som gjør alt de kan og prøver å få all den hjelpen de kan få for å kunne hjelpe sine barn, men som ikke får det til av ulike årsaker. 

Han forteller hvor flott det er når han møter foreldrene gjennom Sterk&Klar og forteller dem hvor viktige de er og hvor viktig det er at de involverer seg i sine barns liv, og kan være med å støtte dem i den rollen.

Les også: Ti gode råd til foreldre

- Vi ser forandringen. Vi ser hvor glade de blir når de blir møtt med støtte og veiledning, sier han. Vi må ikke bare legge ansvaret over på foreldrene, men styrke foreldrene og gi dem anerkjennelse for den viktige jobben de gjør.  

Rusreformen gjør det vanskeligere for foreldrene

Colley benyttet også anledningen til å kritisere den foreslåtte rusreformen som han mener vil kunne legge stein til byrden for allerede pressede foreldrene, som allerede gjør alt de kan for å hjelpe sine barn. 

- Det er foreslått at barn og unge selv skal få velge om de vil motta hjelp eller ikke. Det skal være helt frivillig. Hvordan kan det hjelpe de foreldrene, spør han. 

Han er særlig bekymret for de foreldre som har litt færre ressurser, feks. økonomisk eller språklig, hvis det ikke skal være noen konsekvenser i samfunnet om ungdommene begynner å eksperimentere med rus.  

Les også: Rusreformen: For liten grad av rammer rundt en forpliktende oppfølging for de unge.

I punkt 6 i listen fra Groruddalstinget kan vi lese: 

Rusreformutvalgets forslag om at alle i alle aldre skal kunne ha fem gram heroin, fem gram kokain, fem gram amfetamin, én desiliter GHB, ett gram MDMA, 15 gram cannabis, to kilo khat med mer - uten annen reaksjon enn å møte opp til veiledning - er uforsvarlig og vil kunne øke rusproblemene og utenforskapet blant barn og unge. Vi mener hensynet til å bekjempe narkotikabruk blant barn og unge bør telle avgjørende i utformingen av rusreformen.

Det kreves en landsby for å oppdra et barn

Colley forteller at han selv begynte å eksperimentere med rusmidler som 13 åring. 

- Men jeg var heldig og hadde en fotballtrener som så meg, da jeg ikke så meg selv, og ikke hadde noen andre voksne som var tilstede. 

Før han begynte å jobbe med Sterk&Klar-programmet har Colley jobbet mange år i kriminalomsorgen, og har sett at ikke alle var like heldige som han. 

- Jeg har møtt mange av mine barndomsvenner i fengsel, sier han. - De hadde ikke den ene voksne som så dem. 

Vil du være den som ser? Ikke bare ditt eget barn, men vil du være der også for en annens barn?

Groruddalstingets innspill til handlingsplanen og arbeidet med den:

1). Foreldrenes ansvar

- Vi er avhengige at foreldrene stiller opp og tar sitt ansvar for å forebygge barne- og ungdomskriminaliteten. De må involvere seg og samarbeide aktivt med politiet hvis de følger barna hjem etter en hendelse. De må være obs om det er noe unormalt som for eksempel uforklarlige pengebeløp, og snakke med barna om hva som skjer i sosiale medier. Både mor og far må ta del i barnas liv og få vite at dette er et krav og en forventning. Dette må gjøres klart i introduksjons-programmet, i foreldreundervisning på helsestasjoner, på foreldremøter i barnehage og skoler , og i borettslag og idrettslag. Også Nav bør i utformingen av sine avtaler med brukerne bygge inn en plikt til å ta sitt foreldreansvar.

2). Drop outs fra videregående

- I utsatte boområder eller delbydeler i Groruddalen og Oslo Øst ligger andelen som ikke har fullført videregående på 36-48 prosent ifølge Statistikkbanken i Oslo kommune. Det må bygges opp en ny tiltaksordning fra dag én mellom stat, kommune og bydel slik at de som dropper ut ikke blir gående lenge uten noe å gjøre, og dermed havner i varig utenforskap. I forhold til økende problemer med rus, kriminalitet og alle kostnader dette har for den enkelte, familien og samfunnet, vil dette være en nødvendig investering.

3). Konsekvenser og grenser

- Det må få konsekvenser når barn og unge begår kriminelle handlinger. Ellers vil mange bare kunne fortsette inn i en kriminell løpebane som det blir vanskelig å komme ut av. For de som er under 15 år må det finnes lukkede barneverns-institusjoner som er i stand til å ta vare på barn som har begått alvorlig vold, ran og annen kriminalitet, og ikke bare lar dem reise tilbake til byen. For de som er 15-18 år må det opprettes et betydelig antall flere plasser i ungdomsenheten i kriminalomsorgen enn de fire plassene som fins i dag for Oslo og hele Østlandet. Det er viktig både for ofre og gjerningspersoner som har begått grov og farlig kriminalitet at de tas ut av sitt miljø og får sone med god faglig oppfølging.

4). Bedre regler for oppholdsforbud

- Mange av de barne- og ungdomskriminelle gruppene og gjengene opererer rundt sentre og i bestemte områder hvor de hevder å ha sitt territorium, og bruker frykt og vold for å håndheve det. Vi trenger bedre regler for å nedlegge oppholdsforbud som en del av reaksjonen på å begå kriminalitet i disse områdene. Da vil nøkkelpersoner kunne holdes borte fra disse stedene over lengre perioder, og det blir større mulighet for å skape trygghet der.

5). Trygge skoler og skolegårder

- Det må innføres et system hvor barn og unge som er registrert med kriminelle forhold fordeles på ulike skoler byen rundt, og i flere klasser på den enkelte skole. En opphopning av de med slik bakgrunn på enkelte skoler og i enkelte klasser skaper vanskelige læringsmiljøer både for dem selv og andre elever. Det skaper uro og dårligere undervisning og konsentrasjon når elever kan komme inntil 15 minutter for seint til timene, uten at dette blir registrert som fravær. Retningslinjene fra Utdanningsdirektoratet som åpner for dette bør endres.

6). Narkotika blant barn og unge

- I de senere årene har narkotika blitt spredd til stadig yngre aldersgrupper helt ned i 12-13-årsalderen. Dette skaper stor fare for at flere får problemer med å følge med på skolen, og faller fra i ung alder. Rusreformutvalgets forslag om at alle i alle aldre skal kunne ha fem gram heroin, fem gram kokain, fem gram amfetamin, én desiliter GHB, ett gram MDMA, 15 gram cannabis, to kilo khat med mer - uten annen reaksjon enn å møte opp til veiledning - er uforsvarlig og vil kunne øke rusproblemene og utenforskapet blant barn og unge. Vi mener hensynet til å bekjempe narkotikabruk blant barn og unge bør telle avgjørende i utformingen av rusreformen.

7). Exit-program fra kriminelle miljøer

- Det er vanskelig for de som er med i gjengmiljøer og barne- og ungdomskriminelle grupper å komme seg ut, enten det er etter soning av straff eller før de er dømt for noe. De kan være bundet opp av gjeld, frykt, hevn, vennskap, tøffe miljøer og forpliktelser, som det er krevende og ofte farlig å bryte med. Vi trenger derfor et exit-program med nasjonale retningslinjer og krav, som den enkelte by, kommune og bydel får ressurser til å gjennomføre, gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner.

18.00-19.00 22. september 2020
12.45-13.45 23. september 2020

Asker

18.00-19.00 23. september 2020
18.00-20.00 24. september 2020
18.00-19.00 28. september 2020