Hopp til hovedinnholdet

Tanker på startstreken

- Gode voksne heier -  ikke ved målstreken, men underveis, skriver psykiater Anne Kristine Bergem i denne kronikken skrevet for Sterk&Klar. 

Nå begynner ”alt” igjen – skole, studier, jobb, fritidsaktiviteter.  

Mange trives heldigvis på jobb, på studier eller på skolen, og ser fram til å møte kolleger, venner og arbeidsoppgaver, mens andre gruer seg.

Å grue seg til oppstart kan ha mange årsaker. Hvis man ikke har så mange venner, kan man grue seg til å sitte alene i kantina i lunsjen. Hvis man er redd for å mislykkes, kan man grue seg til prøver og tester og til alt presset. Noen gruer seg til travelheten. Til stresset.

 Vi har et samfunn hvor det å måle er blitt veldig viktig. Måloppnåelse er bra, får vi høre. Det er mye som kan sies om det, og jeg er personlig litt skeptisk, særlig til all målingen som foregår i skolen. Vi har også fått en måling av vellykkethet gjennom ”likes” i sosiale medier. Antall venner og antall likes blir også noe vi måles på. Men det går an å tenke seg at noen mål kan være bra. Hvis man setter de rette målene.

La oss helt hypotetisk sett si at jeg skulle finne på å begynne å løpe. Jeg driver ikke med løping, så det er et konstruert eksempel. Men la oss si at jeg ville bli god til å løpe.

Hvis jeg lagde meg et mål som innebar å bli den nye Usain Bolt, sier det seg selv at jeg er dømt til å mislykkes. Da ville jeg hver eneste gang jeg løp, kjenne på mislykkethet. Jeg ville føle at jeg ikke var god nok. Løping ville bli en kontinuerlig påminnelse om min egen begrensning og tilkortkommethet.

Hvis jeg derimot satte meg et mål om å bli litt bedre i morgen enn det jeg var forrige uke, er sjansen stor for at jeg faktisk ville være i stand til å nå målet mitt. Deretter kunne jeg lagd et nytt mål om å bli enda litt bedre. Og vhis jeg mot formodning skulle finne ut at jeg likte å løpe - hvem vet, kanskje kunne jeg bli stand til å løpe en etappe på Holmekollstafetten om et år eller to sammen med gode kolleger. Da kunne jeg vært kjempestolt av å ha fullført en kilometer eller to. Eller hvis jeg fant ut at løping ikke er noen for meg, kunne jeg slutte med det.

Dere forstår selvsagt at dette er et bilde som kan brukes på veldig mange områder i livet. Hvis du trenger mål i livet, så finn mål som gir mestring og glede, ikke mål som minner om utilstrekkelighet. Det kan være fint å strekke seg etter noe og gi seg selv utfordringer. Sånt kan man vokse og utvikle seg på. Men man vokser ikke så mye ved stadige opplevelser av å ikke nå opp eller ikke får til det man ønsker. Det må være en balanse.

Det viktigste når det gjelder hva man gjør er etter min mening likevel ikke målene. Jeg blir stadig mer opptatt av hvordan man trives i prosessen – hvordan man har det i hverdagen mens man er på vei. Lever man livet sitt i tråd med verdiene sine?

Verdier kan være å gjøre sitt for å ta vare på miljøet, det kan være å være en god venn, eller det kan være ønske å gjøre verden til et litt bedre sted. En verdi kan også være personlig utvikling, å ta vare på helsa si, det kan være å være ærlig og til å stole på eller andre ting.

Når et nytt skoleår begynner, kan det være tiden for å gå gjennom hvilke mål man har for det neste året, men ikke minst hvilke verdier man ønsker å leve i tråd med. Det er så lett når man er ung å tillegge karakterer og testresultater stor betydning. Å stryke på en eksamen kan oppleves katastrofalt. Selv om karakterer og eksamensresultater selvfølgelig har en viss betydning, kan det være lurt å sette dem inn i en større sammenheng. Som voksen eller som forelder er det kanskje noe man kan hjelpe ungdommene sine med.

Selv er jeg 48 år. Sånn litt over midt i livet – kanskje. Det vet jeg jo ikke, men forventet levetid for norske kvinner er litt over åtti år. Når jeg ser tilbake på min skole- og studietid, er det noen ting jeg husker bedre enn andre. Jeg husker lite av egne karakterer, men det viktigste er at jeg husker ingenting av mine venners. Det jeg husker er hvem jeg kunne snakke med hvis jeg hadde det vanskelig. Jeg husker hvem som hjalp meg å flytte. Jeg husker hvem det var hyggelig å være sammen med og jeg husker hvem jeg kunne spørre hvis det var faglige spørsmål jeg lurte på.

Oppfordringen til alle unge som står på startstreken av et nytt skoleår blir derfor å finne balansen. Ha gjerne noen mål som er realistiske og som utfordrer på en god måte. Strekk deg. Men kjenn etter at du lever et liv hvor du er godt forankret i verdiene dine. Gode voksne er de som kan være samtalepartnere for ungdommer som står på startstreken,  de som er gode rollemodeller og viser hva som er viktig i livet. Gode voksne heier -  ikke ved målstreken, men underveis.

Som en god voksen for en ungdom kan man hjelpe ungdommene til å finne ut hvordan de kan være de beste seg selv og hvordan de kan bry seg mer om hvordan andre har det enn om hvilken karakter de får på eksamen.  

 Budskapet må være: Viktigere enn hva du vil bli, er hvem du vil være.

18.00-20.00 25. september 2017
18.00-20.00 25. september 2017
17.00-19.00 26. september 2017
18.00-20.00 26. september 2017
18.00-20.00 26. september 2017