Hopp til hovedinnholdet

Foreldre er førstelinjeforsvaret

Mina Gerhardsen, generalsekretær i Actis - rusfeltets samarbeidsorgan, skriver om den viktige rollen foreldre har i det rusforebyggende arbeidet. 

"Jeg hæler ikke fulle folk"

Moren min har alltid vært veldig tydelig på sitt syn på folk som drakk for mye:  ”Jeg hæler ikke fulle folk”, er setningen jeg hører henne si. Mamma er fra Hedmark, så dette var hennes dialekts versjon for å si at hun ikke kunne fordra berusede mennesker. Det å høre dette gjennom hele oppveksten er noe som sitter i meg og. Siden jeg er fra Stovner og ikke Kongsvinger, ville jeg brukt andre ord.  Men jeg er heller ikke noe glad i når selskap og sosiale samlinger glir over i det stadiet at smilene blir slappere, stemmene høyere, gjentagelsene hyppigere og poengene stadig mindre interessante. Jeg synes heller ikke det er noe hyggelig å gå ute om kvelden i områder hvor det er en type uteliv med mye full ungdom.

Innetid og nattprat

Da jeg selv var en av de som gikk på byen i helgene, med fast oppmøte på Hit House i Storgata hver fredag og lørdag, var det med klare regler for når jeg skulle innfinne meg hjemme. Drosjepenger lå i gangen og avtalen var at jeg skulle stikke hodet inn på mine foreldres soverom for en kort nattprat for å melde at jeg var på plass og at alt var bra. Grensene var svært tydelige.

Som voksen tenker jeg at mamma har vært veldig viktig for hvordan jeg ser på alkoholbruk og egne rusvalg. Det viser også forskningen på feltet: På godt og vondt har foreldre stor betydning for unge menneskers rusvalg.

 

Foreldres vaner

Foreldres egne drikkevaner og holdninger til sine barns alkoholbruk påvirker. For litt siden kom en ny studie som viste at unge med foreldre med lav utdannelse drakk mer enn andre. I aldersgruppen 13–14 år hadde 35 prosent med foreldre med lav utdanning drukket alkohol siste år, mot 23 prosent blant 13–14 åringer ellers. 17,5 prosent av 13–14 åringene med foreldre med lav utdanning hadde vært full det siste året, mot ti blant resten av 13–14 åringene. De debuterte også med alkohol tidligere enn andre.

Forklaringen fra forskeren bak undersøkelsen, Hilde Pape ved Folkehelseinstituttet, er at foreldre i lavere sosiale lag følger i mindre grad opp barna sine med støtte og grensesetting rundt alkoholbruk, det er større aksept for at tenåringer drikker alkohol og foreldrene drakk seg også i større grad beruset foran sine egne tenåringsbarn.

 

Foreldre virker

Det finnes en rekke studier som viser at foreldre virker. Forskning fra Island har sett på tidsbruk sammen med foreldre. De viser at unge som er mye sammen med foreldre sine drikker mindre enn de som er lite sammen med foreldrene sine. Island har fått mye oppmerksomhet for den markante nedgangen de har opplevd i unges rusbruk siden slutten av nittitallet. Mobilisering av foreldre og organisering av foreldrenettverk har vært en viktig del av strategien.

Jeg hadde – og har – en svært tydelig mamma. Det er det ikke alle som har. En del foreldre kan mangle innsikt i hvor viktige de faktisk er. Som tenåringsforelder er det lett å føle seg som skygge i den unges liv. Noen kan være usikre på hvordan de skal gjøre det for å bidra til at ungene deres tar gode rusvalg.

 

Førstelinjeforsvaret

Ungdom i Norge drikker mindre enn før, får vi stadig høre. Det er veldig bra. Men det betyr ikke at de ikke drikker eller at vi ikke har problemer med unge og alkohol. I de nye tallene fra Ungdata vises det at 13 prosent av ungdomsskoleelevene har vært beruset en eller flere ganger siste år, mens det tilsvarende tallet for videregående er over halvparten.

Unge som drikker havner lettere i dårlige situasjoner enn voksne. Det kan være ubehagelig, det kan være skadelig, og det kan være farlig.

Derfor trenger vi god forebyggingsstrategier med foreldre på laget som får hjelp til å nettopp være de forebyggerne og det førstelinjeforsvaret de kan være.

For det mamma og pappa sier – og gjør - er viktig. 

18.00-20.00 7. februar 2018
18.00-20.00 4. april 2018